Jeg tror det er viktig at man presser seg til å gjøre noe, selv om man er veldig sliten. For å illustrere det litt bedre, bruker jeg faren min som eksempel. Hver dag spør han meg om å gå ut med hunden. Av og til viser det seg at jeg ikke har lyst, og da spør jeg om ikke han kan ta ham i stedet. Hans argument er at han er veldig sliten, fordi han har hatt en lang dag på kontoret og har kjørt helt hjem. Mitt motargument er at han er sliten fordi han ikke er fysisk aktiv. Det at han sitter hele dagen på et kontor og kjører helt hjem i en bil gjør at han ikke får nok fysisk aktivitet, og av den grunn er han sliten. Hans motargument på det, er dårlige.

Kan være veldig fristende å bare legge seg nedpå, ta enda en rolig dag - men i lengden kommer ikke det til å hjelpe. Man må på ett eller annet punkt bestemme seg for å presse på og prøve å bryte sirkelen av slitsomhet. Håper du finner styrke til det. Kan hende du blir enda mer sliten i begynnelsen - men etterhvert vil kreftene komme tilbake.

Hmm... Har det streifet deg at du bare er generellt utslitt? At du bare trenger "a week on a island somewhere"? Kanksje du bare trenger å sove mer, spise mer, og fokusere på å pleie deg selv litt? Prioritere deg selv og tiden med deg selv før vennene dine..? :-)

De som er diagnotisert med depresjon sliter veldig , ihvertfall de med bipolar II . Bipolar II er den deprimerte sorten og bipolar I er av den ekstremt glade sorten. Les om det på wikipeida eller psykiskhelse.no .